Seiler en 12 timer på kurs 144˚ fra Ostia, eller for de mer rastløse en times hydrofoiltur fra Napoli, eller for bokelskere, cirka 37 sider vest for øya Ischia der Henrik Ibsen skrev skuespillet Peer Gynt. Ja der, akkurat der midt i havet hvor sjø og land igjen møtes ligger Ponza i avsides tilgjengelighet med stupbratte klipper, bleket av sol og erodert av vann og vind.
Og nettopp hit, midt i et hav som er blåere enn blått kommer romere og napolitanere for å unnslippe storbyens trykkende hete, spise fersk fisk og oppleve øyas rolige sjarm.
På Ponza finnes det ikke postkort-perfekte strender, men øya har allikevel et særpreg, kall det gjerne personlighet eller sjel, for uansett så gir et besøk en deilig følelse, som sitter lenge i kroppen.
Ponza er en langstrakt øy, men har en historie som er enda lenger for som de fleste middelhavskollegaer har også denne perlen blitt pint og plaget opp gjennom historien.
Først kom maktsyke etruskere, så romerne, siden egyptere, senere fønikere og deretter herjet pirater, for så å bli invadert av engelskmenn, grekere, spanjoler og franskmenn. Alle med forskjellig bakgrunn, men med samme mål, å utplyndre, utarme og utbytte.
Men til tross for sin brutale historie, holder den smale øya seg, forbausende godt, for er noe røft og maskulint over Ponza som stikker sine 13 kvadratkilometer klippekyst opp av det asurblå havet.
Helt sydøst på Ponza ligger den lille byen som uoriginalt nok lyder sammen navn, men de 3300 fastboende kaller imidlertid bare byen ”Porto” og i Porto nytes livet i et bedagelig tempo med den travle havna som et naturlig midtpunkt.
Porto har beholdt sin opprinnelige skjønnhet, men er fremdeles en enkel fiskerlandsby der de fargerike husene i pastell klamrer seg fast i åsene.
Her finnes restauranter, kafeer, bakerier, fiskehandlere og båter med nysgjerrige turister som fosser frem i alle retninger.
Ponza er ingen ny turistdestinasjon for allerede i keisertiden bygde den dekadente adelen store villaer, nøt utsikten over Tyrrenhavet og badet i svømmebasseng, som var hugget ut i lavafjellet.
Ponza hevdes å være oppkalt etter Pontius Pilatus (år 26 – år 36 e. Kr.), som var romersk guvernør i den romerske provinsen Judea. Når den arbeidsomme guvernøren var trett av å pine og plage jøder og snekkersønnen fra Nasaret var det sikkert behagelig å hvile ut på det fredelige sommerhuset, som lå rett over grottene ved Porto.
Pilatus grotten, den svale grotten som tilhørte Pontius Pilatus, ble hugget ut for hånd. Statuer og kunstverk tyder på et luksuriøst bruk, men senere i keisertiden fungerte grottene for opprett av Murene ål,. Heldigvis det er fremdeles mulig å ta en ”Indiana Jones”, så hopp i badeshortsen og svøm i kjølvannet til Pontius Pilatus.
Men ikke bare grusomme guvernører har besøkte øya, for allerede i Romerriket ble politiske motstandere sendte i eksil til Ponza, en tradisjonen som senere ble gjenopptatt av general Mussolini.
Det var til Ponza diktatoren sendte opponentene, avvikerne og de som stilte kritiske spørsmål til fascistpartiet, men til slutt ville historien det slik at også il Duce måtte en snartur innom øya.
Etter at Mussolini var styrtet i 1943 ble diktatoren transportert rundt i Italia for å hindre Hitler å befri han, men ironien spilte på livets strenger og som en takk for sist endte også Il Duce også opp som ufrivillig deportert i Porto.
Det hevdes at ved diktatorens ankomst var øya så isolert at mange av beboerne ikke ante hvem Mussolini var. Imidlertid var uvitenheten forbigående, for diktatoren lå ikke på latsiden, men holdt flammende taler på torget der han sammenlignet sitt opphold på Ponza med Napoleons eksil på Elba.
Den lydhøre flokken ble fortalt at det kun var et tidsspørsmål før diktatoren igjen ville komme tilbake til maktens tinder i Italia, men dessverre var nok il Duce litt vel optimistisk med tanke på egen framtid.
På avstand er Ponza overraskende liten og en må temmelig nær for at øya skal fylle kikkerten, men til tross for sin beskjedne størrelse har den smale halvmåneformete lavatoppen helt siden romertiden vært kjent som et avslappende avbrekk fra bylivets kjas og mas.
Forskere tror Ponza er øya Aeaea i Homers Odysseen, der heksen Circe bodde i vintermånedene. Åpenbart så lyder navnene en anelse ulikt, men visstnok hadde de smarte grekerne ennå ikke oppfunnet konsonantene og noen bokstaver måtte de jo bruke. Vel… uansett stavemåte så er Ponza en øy full av historie, sagn og legender, der keisere, sjørøvere og velstående romere herjet seg inn i historiebøkene og ble etterfulgt av overklasse og kunstnere.
I dag er øya en yndet feriedestinasjon for fastlands italienere, men det er opplagt også en god ferieinvestering for en nordmann med utferdstrang og et villig Visa kort, men planlegg besøket for i høysesongen er det trangt om plassen.
 |
 |
Det sjokkerte seinhodet ved Scoglio Ravia. |
 |
 |
Billett merk; ”Luftig treroms med havutsikt”. Vi ankret foran ”blokka” midt i mellom byen og Frontone stranden |
 |
 |
På Ponza finnes ingen restauranter med Michelin stjerner , men etter to uker kan vi trygt fastslå at italienerne slett ikke trenger å ha noen komplekser overfor sine franske brødre for øya er absolutt en bekreftelse på det italienske kjøkkenets unike posisjon og for oss med en lidenskapelig gane og en irreversibel isterkropp, som bare en svaksynt kone og en mor kan elske, er øya er et nirvana.
Spesielt applauderte vi den lokale blekkspruten, hjemmelaget pasta med tunfisk og fersk aubergine i urtesaus og vi trivdes godt på de fleste restaurantene, men her er allikevel noen gode muligheter:
Acqua Pazza ligger på torget og er restauranten med øyas høyeste sigarføring, en flussy vin-meny og kreative fiskeretter med rå fisk og skalldyr, samt et godt vinutvalg, der alt er ditto priset, men hvis ambisjonen er å spise hjemmelaget middag i luftige omgivelser er terrassen til A Casa di Assunta stedet. Restauranten ligger litt vest for byen og serverer rimelig, gode retter med fin utsikt over havnen.
The hidden gem er imidlertid Il Tramonto, som ligger på toppen av fjellet med Ponza’s beste utsikt mot vest.
Hvis en ønsker å gjøre seg høy og mørk i solnedgangen, samt imponere flammen med en romantisk middag i panorame omgivelser, så er dette plassen.
Etter en kort taxitur fra Porto der farten overhodet ikke var tilpasset det svingete dyretråkket, åpenbarer restauranten seg der Ivan serverer et fantastisk utvalg av antipati. Vinsortimentet ga heller ingen grunn til å være skamfull, men husk å bestille tidlig så unngår du at Ivan plasserer deg på siste bordsetning kokken, 22.30.
 |
 |
Vel tilbake i Porto etter et godt måltid, ta gjerne en formålsløs vandring gjennom de trange gatene i den lille byen der innbyggere alltid stopper opp for å småprate med hverandre. Her er tiden en venn, så kapituler like godt med det samme, finn deg et bord, nyt utsikten og inviter gjerne den lokale herr Grappa til et glass, sånn rett før leggetid.
SPIAGGIA DE FRONTONE STRANDEN.
På den nordlige enden av Spiaggi de Frontone stranden, fører den bratte stien opp til restauranten Associazione Culturale, som serverer god mat i åpne omgivelser. Mat smaker best utendørs og den fantastiske utsikten fra Culturalen demper ikke smaksopplevelsen.
Fra bordet hadde vi god utsikt til byen, klippene og stranden der Vikingen duppet fredelig sammen med kollegaene. For båtfolket dropper gjerne anker i Frontone Bay og mange tar turen opp til den rustikke restauranten, der fyldige matroner kokkelerer i åpne omgivelser og tryller frem paier fylt med grønne blader og lokale oster. Og prøv gjerne stekt Morene ål eller blekksprut stuet med poteter, som i seg selv er vel verd klatreturen.
Havnebyen ”Porto” tilbyr en skjermet havn, men det er mye nyttetrafikk, moringsbøyer er ikke tilgjengelig og antall bryggeplasser er begrenset.
Andre gode alternativer er Cala Chiaia di Luna, som har en vakker strand, men det finnes også naturskjønne ankerplasser mellom Punta Santa Maria og Cala Inferno eller det som ble vår favoritt, foran ”blokka”, nær både Porto og Frontone stranden.
Ankerplassen på Ponza avhenger av vindretning og vindstyrke for øya er ofte vindfull med irriterende krappe bølger og ”østen” eller ”vesten” avgjør hvilken side som er aktuell.
Hvis du kommer til Ponza uten egen båt og heller ikke er aktiv fjellklatrer, så fortvil ikke, for det er fremdeles mulig å utforske øya sjøveien og ifølge engelske Andrew er det overraskende lett å leie båt i et av de mange utleiefirmaene på havna.
Med kun et førerkort og nitti sekunders opplæring blir skjelvende turister skjøvet ut på havet som kaptein på egen skute.
Men erfaring kommer raskt og egen båt gir spennende muligheter til å utforske de idylliske strendene, for det er mye å oppleve på en rundtur langs Ponza’s kyst.
Det finnes en myriade av fantastiske formasjoner og grottene mellom Cala Chiaia di Luna og Cala dell’Aqua er fascinerende eller bare gjør minst mulig, stress ned, finn en stille vik, nyt sceneriet og stup inn i det asurblå havet.
Men husk, båtleie er populært og så bestill gjerne noen dager i forveien eller gjør som Andrew, spis frokosten tidlig og ta med kontanter, men ikke forvent kvittering, et fremmedord på øya som ligger på trygg avstand fra nærmeste fastlands fut.
Fyret Faro Della Guardia ligger i luftig til på sydsiden av Ponza, 112 brattemeter over havet og den lokale hvitvinen med samme navn er også luftig, produsert av Biancolella druer som kun brukes på øya. |
 |
MYSTERIET BEATA.
Om kvelden blåser det kraftig opp og Viking Spirit ligger ankret ubehagelig nær klippene og vi trenger raskt en sikrere ankringsplass og intenst roper jeg til kona i salongen; – Jeg trenger hjelp og jeg trenger det NÅ!
Etter tretti sekunder titter to irriterte dådyr øyne opp; – Hva feiler det deg, ser du ikke at jeg maler neglene mine?” Under det bebreidende blikket strutter tærne som sprikende staur mellom hvite bomullsdotter, mens intens rød farge og lakklukt bekrefter at kampen mot elementene må kjempes alene. Men dagen etter er smilet igjen på plass og det dumme ankeret helt glemt.
For det er noe uforutsigbart og spennende med denne fantastiske kvinnen som får ordet energisk til å virke uvirksomt og dovent. En dyktig forretningskvinne som kjenner likviditetens hemmeligheter, med en avtalebok som er dypere forankret i horoskopet enn i tiden, der møtetidspunkt sjelden kan bekreftes før trianglet står transitt i kosmogrammet.
En troende katolikk som kneler ærbødig for sin frelser, for i neste øyeblikk å jage munker i Thailand som åpner hennes indre chakras, og når mantra musikken repeterer det ubermonotone refrenget for n`te gang og Beata er vei mot Nirvana og jeg mot sammenbruddet, lukkes øynene fredfullt, håndflatene åpnes mykt mot evigheten, mens munnen mumler uforståelig på indisk.
Beata er slett ikke for amatører, men med tiden trives jeg godt i abstraksjonens verden, for kjedelig blir det jo aldri når det rasjonelle har ferie og logikken leker gjemsel med realitetene. Så kanskje var det slett ikke ikke Murphy, men derimot heksen Circe som hadde sneket seg inn på Viking Spirit da den fagre huldra kom seilende med vestavinden en solblank sommermorgen?
